Løkke til løkke - vrang og strikk masker
Strikking strikkepinner - en av de eldste håndarbeidstypene, takket være at det ble mulig å lage varme klær i forskjellige størrelser og former. Til å begynne med ble håndvridde tråder flettet sammen med fingrene, og så begynte man å bruke tynne, slitesterke pinner laget av hardtre. Men i dag vil vi ikke snakke om strikkepinner i det hele tatt, men om hva som kan lages med dem - løkker.
Det er to hovedtyper av løkker som du må mestre på scenen for å mestre strikking - strikk og vrang.De er de grunnleggende elementene for å komponere alle typer stoff: sjal - består av rader koblet bare med ansiktsløkker; glatt - består av vekslende rader med vrang og ansiktsløkker; elastisk (elastisk bånd) - består av sekvensielt vekslende fremre og bakre løkker i en rad; openwork - strikking, hvorav en rad er laget av en kombinasjon av strikkede doble løkker og garn over, og den andre er strikket bare med vrangløkker; relieff (med fletter) - består av vekslende striper på for- og bakoverflaten, mens frontelementene i en rad krysser eller flettes inn i hverandre med jevne mellomrom; flat fantasy - er et mønster som består av systematiserte deler av bak- og frontflaten. Til slutt, uten muligheten til å strikke og vrange masker, vil ikke begynnende strikkere kunne mestre å lage flerfargede strikkemønstre, som er kjent som norske eller nordiske motiver i form av stjerner, hjort, snøflak og blomster.
Med et ord, å vite hvordan du bare strikker løkker foran og bak, kan du lage ekte håndverksmesterverk som, i tillegg til estetisk nytelse, vil gi eieren av et strikket element varme i vanlig forstand og en følelse av komfort.
De første maskene som en nybegynner håndverker trenger å bli nærmere kjent med, er strikkede masker. Å lage dem er veldig enkelt - for dette må du ha mer eller mindre utviklet utholdenhet og oppmerksomhet. Så foran oss er strikkepinner med sting lagt på, arbeidstråden er plassert bak det fremtidige stoffet. For å strikke en fremre løkke, utfør følgende manipulasjoner:
1. Vi setter arbeidsnålen inn i løkken fra forkanten (den som er nærmere strikkeren).
2.Vi hekter arbeidstråden med tuppen av strikkepinnen i retning fra topp til bunn.
3. Trekk en løkke med arbeidstråd gjennom en løkke på strikkepinnen.
Og nå er den første masken foran klar - den er plassert på høyre strikkepinne (arbeid) og er indikert med en rød pil, og til venstre er det en løkke som er i ferd med å bli et element i forrige rad (indikert med en blå pil). Den må kastes av venstre strikkepinne for at arbeidet skal gå videre.
Deretter utføres de beskrevne handlingene med hver løkke i raden. Hvis den andre, tredje og alle påfølgende rader bare strikkes med strikkede masker, får du et klassisk sjalstoff.
Selvfølgelig, for å lage ekte mesterverk med strikkepinner, vil bare strikkede masker ikke være nok for en strikker, så etter å ha mestret dem, kan du trygt gå videre til å studere vrangmasker.
Vrangløkkene er et speilbilde av de fremre løkkene, og derfor vil ikke en håndverker som har mestret den tidligere strikketypen oppleve vanskeligheter. Utgangsposisjonen for å strikke slike løkker er faktisk den samme som når du strikker et rillestoff, men arbeidstråden kastes til forsiden av arbeidet, nærmere håndverkeren.
Arbeidsnålen settes inn i løkken i forrige rad fra bakkanten (se bilde). Deretter gripes tråden med en fungerende strikkepinne og trekkes gjennom løkken på forrige rad.
På bildet indikerer den røde pilen den strikkede vrangløkken. Den skal stå på høyre strikkepinne. Den blå pilen peker på løkken som må fjernes fra venstre strikkepinne etter at arbeidstråden er trukket gjennom.
Strikker du alle rader kun med vrangmasker, vil stoffet se likt ut som når det strikkes med strikkede masker – du får en klassisk rille.
Når strikke- og vrangmaskene er mestret godt nok, kan du begynne å kombinere dem. Dette vil gjøre det mulig å få strikkede stoffer med forskjellig struktur og egenskaper.
Den vanligste kombinasjonen av strikke- og vrangmasker kan sees i glatt stoff. Du kan strikke dette stoffet ved å veksle rader med strikkede masker med rader med vrangmasker.
Den fremre delen ser ut som pigtails presset sammen. Det er glattstrikken som brukes når man strikker flerfargede mønstre.
Baksiden av slike lerreter er fullstendig dekket med "lam" -løkker. Denne typen stoff kan ofte bare sees på feil side av strikkede ting. Men i noen tilfeller brukes den som en frontbase når du binder fletter.
Glatt stoff regnes som det tetteste blant andre typer strikkede stoffer. Imidlertid har det også ulemper - kantene på produkter strikket med satengsøm krøll.
Denne typen strikking brukes til å dekorere kanten på en strikket gjenstand, da den har økt elastisitet og perfekt setter formen på hele produktet. Mønsteret til det elastiske stoffet består av vekslende striper på for- og bakoverflaten. De kan ha forskjellige bredder. De mest populære strikkebåndene blant strikkere er 1:1, 2:2, 2:3, 3:3, hvor det første tallet tilsvarer antall strikkede masker, og det andre tallet tilsvarer antall vrangmasker i repetisjonen .
Slik ser det enkleste og mest "stretchy" strikkebåndet ut, strikket etter et 1:1-mønster.
Den brukes til å dekorere bunnen av produktet, halsen og mansjettene. Den lager også utmerkede belter som ikke krøller seg selv etter vask.
Det elastiske båndet strikket i henhold til 2:2-mønsteret ser litt annerledes ut - stripene er bredere. Dette stoffet har mindre elastisitet sammenlignet med den forrige versjonen, men det brukes veldig ofte til å designe halskanter, mansjetter, og også for å fremheve midjen på langstrakte produkter.
Å få et teksturert, det vil si kunstnerisk utformet, strikket stoff er det folk oftest begynner å bli kjent med denne typen håndarbeid. Det kan være flatt eller preget, komplekst eller relativt enkelt, men i alle fall, for å lage det, må du nesten perfekt mestre teknikken for å strikke løkker foran og bak.
Den enkleste teksturstrikkingen å reprodusere er flat. I dette tilfellet representerer visse områder av stoffet vrangen, mens andre representerer frontflaten. Det vanligste eksemplet på en flat teksturstrikk er "Chess"-mønsteret (se neste bilde), strikket i henhold til et 3:3-mønster med en rekkefølgeendring etter 3 rader.
Den største fordelen med slike mønstre er den enkle skapelsen og muligheten til å lage eksklusive mønstre.
Et annet alternativ for flat teksturstrikking er "Rice" -mønsteret. Den strikkes etter et 1:1 mønster (strikkede masker vekselvis med vrangmasker på hver rad). I hovedsak strikkes dette mønsteret på samme måte som en 1:1 vrangbord, men på hver rad må vrangmaskene strikkes over vrangmaskene og strikkemaskene over de strikkede maskene.
Å strikke avlastningsmønstre - fletter, sammenflettede striper - er litt vanskeligere med tanke på arbeidskostnader. Hoved "feltet" i denne strikkingen er vrangmasken, og de utstikkende (konvekse) elementene strikkes med glattstrikken. For å få et virkelig preget mønster, trenger håndverkeren ekstra strikkepinner. Med deres hjelp kan du endre retningen på elementet.
For å få de samme flettene som på bildet ovenfor, begynner strikking i henhold til mønsteret for et elastisk bånd 2:4. Vrangsømmen blir smalere, og frontsømmen blir derfor bredere. Etter å ha strikket flere rader, krysses "søylen" av strikkede masker. For å gjøre dette, når du arbeider på forsiden, fjernes 2 av de 4 løkkene på en ekstra strikkepinne og legges foran stoffet, og de to gjenværende løkkene av elementet strikkes med ansiktsløkker.
Strikk deretter løkkene som er fjernet på hjelpepinnen (også med strikkede masker). Dette gjøres med hver flette.
Deretter gjentas syklusen flere ganger til håndverkeren oppfyller sine kreative ideer.
Et annet bruksområde for løkker foran og bak er opprettelsen av åpne mønstre. De regnes med rette som den vanskeligste milepælen i strikking, siden mønstrene deres består av en kombinasjon av strikkede masker strikket sammen i odde rader, og vrangmasker i jevne rader. Faktisk er openwork strikking en fin måte å legge til letthet og spesiell sjarm til ting, da det introduserer hull.
For å lage et klassisk "mesh" veksler du mellom et garn og to løkker knyttet sammen. For å lage mer komplekse mønstre er glattstrikk inkludert i mønsteret. Deler du garnet og dobler løkkene med flere løkker, kan du få en vakker effekt av skrå- eller skråstrikking. Vi vil snakke om denne teknikken mer detaljert i en annen artikkel.
Glad kreativitet, elskere av strikkepinner og strikkede mesterverk!
De viktigste strikkemaskene
Det er to hovedtyper av løkker som du må mestre på scenen for å mestre strikking - strikk og vrang.De er de grunnleggende elementene for å komponere alle typer stoff: sjal - består av rader koblet bare med ansiktsløkker; glatt - består av vekslende rader med vrang og ansiktsløkker; elastisk (elastisk bånd) - består av sekvensielt vekslende fremre og bakre løkker i en rad; openwork - strikking, hvorav en rad er laget av en kombinasjon av strikkede doble løkker og garn over, og den andre er strikket bare med vrangløkker; relieff (med fletter) - består av vekslende striper på for- og bakoverflaten, mens frontelementene i en rad krysser eller flettes inn i hverandre med jevne mellomrom; flat fantasy - er et mønster som består av systematiserte deler av bak- og frontflaten. Til slutt, uten muligheten til å strikke og vrange masker, vil ikke begynnende strikkere kunne mestre å lage flerfargede strikkemønstre, som er kjent som norske eller nordiske motiver i form av stjerner, hjort, snøflak og blomster.
Med et ord, å vite hvordan du bare strikker løkker foran og bak, kan du lage ekte håndverksmesterverk som, i tillegg til estetisk nytelse, vil gi eieren av et strikket element varme i vanlig forstand og en følelse av komfort.
Ansiktsløkker - hvordan strikkes de
De første maskene som en nybegynner håndverker trenger å bli nærmere kjent med, er strikkede masker. Å lage dem er veldig enkelt - for dette må du ha mer eller mindre utviklet utholdenhet og oppmerksomhet. Så foran oss er strikkepinner med sting lagt på, arbeidstråden er plassert bak det fremtidige stoffet. For å strikke en fremre løkke, utfør følgende manipulasjoner:
1. Vi setter arbeidsnålen inn i løkken fra forkanten (den som er nærmere strikkeren).
2.Vi hekter arbeidstråden med tuppen av strikkepinnen i retning fra topp til bunn.
3. Trekk en løkke med arbeidstråd gjennom en løkke på strikkepinnen.
Og nå er den første masken foran klar - den er plassert på høyre strikkepinne (arbeid) og er indikert med en rød pil, og til venstre er det en løkke som er i ferd med å bli et element i forrige rad (indikert med en blå pil). Den må kastes av venstre strikkepinne for at arbeidet skal gå videre.
Deretter utføres de beskrevne handlingene med hver løkke i raden. Hvis den andre, tredje og alle påfølgende rader bare strikkes med strikkede masker, får du et klassisk sjalstoff.
Selvfølgelig, for å lage ekte mesterverk med strikkepinner, vil bare strikkede masker ikke være nok for en strikker, så etter å ha mestret dem, kan du trygt gå videre til å studere vrangmasker.
Vrangløkker - teknologi for å lage dem
Vrangløkkene er et speilbilde av de fremre løkkene, og derfor vil ikke en håndverker som har mestret den tidligere strikketypen oppleve vanskeligheter. Utgangsposisjonen for å strikke slike løkker er faktisk den samme som når du strikker et rillestoff, men arbeidstråden kastes til forsiden av arbeidet, nærmere håndverkeren.
Arbeidsnålen settes inn i løkken i forrige rad fra bakkanten (se bilde). Deretter gripes tråden med en fungerende strikkepinne og trekkes gjennom løkken på forrige rad.
På bildet indikerer den røde pilen den strikkede vrangløkken. Den skal stå på høyre strikkepinne. Den blå pilen peker på løkken som må fjernes fra venstre strikkepinne etter at arbeidstråden er trukket gjennom.
Strikker du alle rader kun med vrangmasker, vil stoffet se likt ut som når det strikkes med strikkede masker – du får en klassisk rille.
Kombinasjoner av strikkede og vrangmasker
Når strikke- og vrangmaskene er mestret godt nok, kan du begynne å kombinere dem. Dette vil gjøre det mulig å få strikkede stoffer med forskjellig struktur og egenskaper.
For- og baksøm
Den vanligste kombinasjonen av strikke- og vrangmasker kan sees i glatt stoff. Du kan strikke dette stoffet ved å veksle rader med strikkede masker med rader med vrangmasker.
Den fremre delen ser ut som pigtails presset sammen. Det er glattstrikken som brukes når man strikker flerfargede mønstre.
Baksiden av slike lerreter er fullstendig dekket med "lam" -løkker. Denne typen stoff kan ofte bare sees på feil side av strikkede ting. Men i noen tilfeller brukes den som en frontbase når du binder fletter.
Glatt stoff regnes som det tetteste blant andre typer strikkede stoffer. Imidlertid har det også ulemper - kantene på produkter strikket med satengsøm krøll.
Gummibånd eller elastisk stoff
Denne typen strikking brukes til å dekorere kanten på en strikket gjenstand, da den har økt elastisitet og perfekt setter formen på hele produktet. Mønsteret til det elastiske stoffet består av vekslende striper på for- og bakoverflaten. De kan ha forskjellige bredder. De mest populære strikkebåndene blant strikkere er 1:1, 2:2, 2:3, 3:3, hvor det første tallet tilsvarer antall strikkede masker, og det andre tallet tilsvarer antall vrangmasker i repetisjonen .
Slik ser det enkleste og mest "stretchy" strikkebåndet ut, strikket etter et 1:1-mønster.
Den brukes til å dekorere bunnen av produktet, halsen og mansjettene. Den lager også utmerkede belter som ikke krøller seg selv etter vask.
Det elastiske båndet strikket i henhold til 2:2-mønsteret ser litt annerledes ut - stripene er bredere. Dette stoffet har mindre elastisitet sammenlignet med den forrige versjonen, men det brukes veldig ofte til å designe halskanter, mansjetter, og også for å fremheve midjen på langstrakte produkter.
Teksturstrikk - flate og hevede mønstre
Å få et teksturert, det vil si kunstnerisk utformet, strikket stoff er det folk oftest begynner å bli kjent med denne typen håndarbeid. Det kan være flatt eller preget, komplekst eller relativt enkelt, men i alle fall, for å lage det, må du nesten perfekt mestre teknikken for å strikke løkker foran og bak.
Den enkleste teksturstrikkingen å reprodusere er flat. I dette tilfellet representerer visse områder av stoffet vrangen, mens andre representerer frontflaten. Det vanligste eksemplet på en flat teksturstrikk er "Chess"-mønsteret (se neste bilde), strikket i henhold til et 3:3-mønster med en rekkefølgeendring etter 3 rader.
Den største fordelen med slike mønstre er den enkle skapelsen og muligheten til å lage eksklusive mønstre.
Et annet alternativ for flat teksturstrikking er "Rice" -mønsteret. Den strikkes etter et 1:1 mønster (strikkede masker vekselvis med vrangmasker på hver rad). I hovedsak strikkes dette mønsteret på samme måte som en 1:1 vrangbord, men på hver rad må vrangmaskene strikkes over vrangmaskene og strikkemaskene over de strikkede maskene.
Å strikke avlastningsmønstre - fletter, sammenflettede striper - er litt vanskeligere med tanke på arbeidskostnader. Hoved "feltet" i denne strikkingen er vrangmasken, og de utstikkende (konvekse) elementene strikkes med glattstrikken. For å få et virkelig preget mønster, trenger håndverkeren ekstra strikkepinner. Med deres hjelp kan du endre retningen på elementet.
For å få de samme flettene som på bildet ovenfor, begynner strikking i henhold til mønsteret for et elastisk bånd 2:4. Vrangsømmen blir smalere, og frontsømmen blir derfor bredere. Etter å ha strikket flere rader, krysses "søylen" av strikkede masker. For å gjøre dette, når du arbeider på forsiden, fjernes 2 av de 4 løkkene på en ekstra strikkepinne og legges foran stoffet, og de to gjenværende løkkene av elementet strikkes med ansiktsløkker.
Strikk deretter løkkene som er fjernet på hjelpepinnen (også med strikkede masker). Dette gjøres med hver flette.
Deretter gjentas syklusen flere ganger til håndverkeren oppfyller sine kreative ideer.
Et annet bruksområde for løkker foran og bak er opprettelsen av åpne mønstre. De regnes med rette som den vanskeligste milepælen i strikking, siden mønstrene deres består av en kombinasjon av strikkede masker strikket sammen i odde rader, og vrangmasker i jevne rader. Faktisk er openwork strikking en fin måte å legge til letthet og spesiell sjarm til ting, da det introduserer hull.
For å lage et klassisk "mesh" veksler du mellom et garn og to løkker knyttet sammen. For å lage mer komplekse mønstre er glattstrikk inkludert i mønsteret. Deler du garnet og dobler løkkene med flere løkker, kan du få en vakker effekt av skrå- eller skråstrikking. Vi vil snakke om denne teknikken mer detaljert i en annen artikkel.
Glad kreativitet, elskere av strikkepinner og strikkede mesterverk!
Lignende mesterklasser
Spesielt interessant
Kommentarer (1)
